... har virkelig tatt meg med storm,
på godt og på vondt!!
Først og fremst vil jeg fremheve alt det positive
denne "verden" har gitt meg!
Da jeg begynte å blogge for
2-3 år siden så var det først
og fremst tenkt på
som et positivt fristed
med kreativ utfoldelser til tider!
Oppussingsdagbok, og en generell dokumentasjon
på hva som skjer i livet vårt og i vårt "nye" hus.
Jeg har alltid likt å ta bilder, og jeg ble dessverre
sykemeldt en lang stund på grunn
av helseutfordringer!
Operasjonene står i kø,
og de gjør meg til tider veldig isolert.
Heldigvis så elsker jeg alt som har med interiør, farger, foto
og kreativitet å gjøre, det som behager øyet rett og slett.
Og jammen er det bra at det kan gjøres
hjemmefra,
når man er mest
"stuck"
mener jeg!
Og jammen er det bra at det kan gjøres
hjemmefra,
når man er mest
"stuck"
mener jeg!
Da var valget enkelt, og ikke minst
husker jeg som liten at jeg alltid fikk
høre at jeg hadde "øye for ting"!
Og hele livet har jeg tenkt på
hvordan jeg kan ta den egenskapen i bruk på
en positiv måte!
Blogging er jo gøy når en først "bare" går hjemme
å venter på å bli frisk og arbeidsfør
igjen.
Og det aller beste med å blogge og omsider bli med i "instabobla"
er alle de herlige mennesker og til og med venner jeg har vært så heldig å få !
Mange tenker kanskje at det er mye fasade
ute å går, men langt der i fra!
Jeg har møtt de mest jordnære og varme menneskene,
men felles interesse
for det estetisk
vakre!
Jeg føler meg veldig heldig og beriket!
Jeg begynte vel å blogge når de "andre" nærmest var gått lei,
og fler og fler forvant
til "instaverden".
Men ikke jeg, jeg unngikk og unngikk!
Mest på grunn av frykten for å bli hekta,
og jeg ønsket ikke enda mer
tidstyveri!
Men i januar 2013 da valgte jeg
å finne ut av denne "instaverden",
mest fordi at jeg skulle helt til
Bergen for å operere, og
for å rette fokuset på det positive,
kreative, inspirerende fremfor sykdom og elendighet!
Det var da tenkt som en bitteliten flukt fra den
vonde virkeligheten med kroniske smerter, ensomhet
og stadig nye helseutfordringer!
I motsetning til i bloggeverden som var blitt veldig stille, fikk jeg en supervarm velkomst,
mange likes og stadig nye følgere!
Endelig litt "action" når en bare går hjemme,
og det morsomme var
å "treffe " igjen alle som tidligere blogget!
Nye bekjentskap, herlige kommentarer, vakre bilder!
Og ikke minst gøy å være til inspirasjon for andre!
Jepp, rett og slett få litt kred og bekreftelse,
noe man sårt mangler når man ikke deltar
i arbeidslivet!
Nåtidens "syklubb" liker jeg å kalle det!
Nåtidens "syklubb" liker jeg å kalle det!
Og nå føler jeg at folk forventer at en legger ut helst bare interiør
og alt det fine i livet!
Og, jepp jeg har jo lagt opp til det selv.
Og det er jo det det handler om!
Og, jepp jeg har jo lagt opp til det selv.
Og det er jo det det handler om!
Og det var jo superdeilig en lang stund, men på veien har jeg faktisk "rømt" litt fra det virkelige
livet!
Og plutselig blir det vanskelig å skille på hva jeg egentlig ønsker å formidle og hva andre forventer!
Jeg er i utgangspunktet en veldig åpen og veldig lite fasade person.
Men likevel sliter jeg med hvor mye en egentlig
skal åpne opp for, jeg har tross alt mange hensyn å ta!
Til mann, barna og ikke minst meg selv!
Alt blir liksom så ambivalent!
Og instagram er fortsatt inspirerende og gøy med alle de vakre bilder,
det appellerer veldig til meg,
sikkert mye fordi jeg
elsker det esteiske
ved det!
Det er utrolig mye vakkert og inspirerende der ute!
ved det!
Det er utrolig mye vakkert og inspirerende der ute!
Men ettersom dette har blitt en litt for stor del av livet mitt,
så kjenner jeg at jeg trenger
å bevege meg mer tilbake til den virkelig verden,
barna, familien, venner
og de som virkelig betyr noe!
Det er mer og mer utfordring i våre liv med hensyn til alle
sosialmedier, der alt helst dokumenteres og spes
alt det fine!
Tar stadig meg selv i at jeg veldig ofte drar frem kamera så fort
barna gjør noe!
Og er mer opptatt av å få tatt en bra bilde isteden for delta og
være tilstede
være tilstede
i leken!
Det er jo ikke helt slik jeg ønsker det skal være, eller hva tenker du?
Har du gjort deg opp noen bevisste meninger
omkring dette tema?
Ukjente men for all del koselige følgere, hvor mange likes og følgere betyr
jo veldig lite i den store sammenhengen,
men når man deltar litt for lite i den
virkelige verden, hvor en egentlig ønsker å være
så får dette overrakende nok
ganske så stor betydning!
Enten jeg vil det eller ei!
Enten en er barn eller voksen!
Obs, obs!
Åhh, det er jo dette herlige og uregisserte livet
som en burde
nyte mer
av!
Men det er til tider en kunst, dessverre!
Her telles det ned til
en ny
operasjon
igjen!
Og jeg er rimelig lei, må jeg ærlig innrømme!
Så da er det bare å krysse
alt man har,
og satse på bedre helse
og
livskvalitet!!!
Måtte bare "lufte" litt;)
Åhh, det er jo dette herlige og uregisserte livet
som en burde
nyte mer
av!
Men det er til tider en kunst, dessverre!
Her telles det ned til
en ny
operasjon
igjen!
Og jeg er rimelig lei, må jeg ærlig innrømme!
Så da er det bare å krysse
alt man har,
og satse på bedre helse
og
livskvalitet!!!
Måtte bare "lufte" litt;)
Enig eller ei så ønsker jeg deg en finfin dag;)
 |
| Deilig uregissert lykke, med de som betyr aller mest! Og det beste ferieminnet denne sommeren! Et døgn på telttur i Oslofjorden med disse fine gjorde susen! |
 |
| ...og å våkne opp med de fineste rundt seg en varm morgen, til fuglesang & blikkstille hav! Sukk! |
Jeg er så enig i mye av det du sier Malin og har tenkt på noe av det samme selv. For meg er instagram en plattform hvor jeg kan dele bilder og hente inspirasjon hos andre, men jeg er veldig obs på at det ikke er livet mitt jeg viser fram, men en liten (redigert) del av virkeligheten. Hvis jeg skulle vist fram alt tror jeg at jeg ville blitt alt for opptatt av å ta bilder hele tiden, sånn som du sier og glemme å være tilstede, mens nå bruker jeg det mer som et sted hvor jeg kan pleie fotointeressen min innimellom. Likevel er jeg opptatt av å ikke rendyrke interiør, men å dele litt av alt som er inspirerende for meg, alt fra lyset som faller ned på skogbunnen, til fargen i lunsjen min og solnedganger, samt mer styla interiørbilder. Det merkes stor forskjell på hva folk liker og ikke, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil la min fotointeresse redigeres av andre, men fortsetter å dele bilder som jeg selv liker. Det er rart med det hvordan vi lar oss styre av ting og forventninger rundt oss, jeg har tatt meg i å gå fra en hyggelig lunsj med en venninne og tenke "Ånei, jeg glemte å ta bilde!". Vi lever jo i en digital verden hvor holdningen er "Pics or it didn't happen" og at hvis det ikke er delt så har det ingen verdi. Og jeg har i hvert fall bevisst laga meg en hel masse minner i sommer som er bare for meg og de jeg var der med, ikke for alle andre..
SvarSlettGod-klem til deg som jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med gjennom dette internettet ;)
Hei vennen!
SvarSlettEnig i det du skriver. Har prioritert annerledes i en lang periode, derfor har det vært lite fotoaktivitet hos meg.
Skjønner at det er "ny runde" på gang hos deg og dine. Vet jo godt hvordan det påvirker alle i heimen, så jeg krysser fingrene.
Vi må snakkes en dag før det braker løs.
Klem K
Har tenkt mye av det samme som deg og er veldig enig. Har tatt meg selv i det mang en gang og dra fram kamera i stedet for faktisk og nyte øyeblikket med familien i stedet for å fikle med det hersens kamera. I vinter bestemte jeg meg for og ikke bruke så mye tid med mobilen i hånda, tid foran pc/pad og heller nyte øyeblikkene og tiden sammen med familien. Jobb, treninger, dugnader og jeg vet ikke hva er jo hverdagens "tidstyver" som gjør at vi i bunn og grunn bruker alt for lite tid sammen med familien generelt. Ungene er på SFO/skole på dagtid og vi voksne jobber kanskje lange dager. Og skvise inn et hyggelig felles middagsmåltid, etter skole aktiviteter som f.eks fotballtreninger, dugnader, møter, og kanskje få trent litt selv er allerede vanskelig nok. Og hvis man i tillegg skal få brukt tid på å besøke venner og familie man ikke ser daglig som f.eks besteforeldre da mangler dagen flere timer for min del. Poenget mitt er da at hvis man i tillegg skal bruke masse tid på nettopp facebook, instagram, blogg hver dag så strekker ikke tiden til. Man bør heller nyte de små hverdagsøyeblikkene uten kamera/mobil for hånden hele tiden. Det var dagens input fra meg ;)
SvarSlettKlem klem
Så fint indlæg. Jeg genkender fuldstændigt din ambivalens i forhold til den virkelige verden kontra den virtuelle.
SvarSlettjeg tager også jævnligt pauser fra instagram og tager også kun meget sjældent billeder af mine børn. Ig er en tidsrøver og uanset hcad man siger så stjæler det nærværet og tiden i den virkelige verden.
Jeg har blogget i mange år efterhånden. Og det ærgrer mig at se hvordan interaktionen i blogverdenen er gået ned. Næsten ingen kommentarer og meget mindre besøgstal.
Den udgav for tidligt :)
SlettMen tak for et fint indlæg. Og lykke til med operationen. :)