lørdag 24. november 2012

Tilbakeblikk....(om det å flytte)

November 2010, for 2 år siden fikk familien brått en stor overraskelse...
vi  ble nemlig eiere av et stort hus i en helt "ny" by.
Jeg husker sinnsykt godt den dagen megleren ringte meg, og jeg vandret
mellom fargerike høstblader i vakre Sofienbergparken på vei til løkka for en lunsj
med tanta mi.
Megleren i telefonen sa "gratulerer, dere er eier av huset"
Husker følelsen av panikk og sjokk, og det første jeg sa til meglerne var:
"Nei, jeg vil ikke, jeg angrer!!!"
Megleren lo og trodde sikkert at jeg tullet, men inn meg så gjorde jeg overhodet ikke det.
Jeg ble faktisk litt sur, og kanksje mest av alt i sjokk!!!

Vi hadde i forkant gått mange runder med oss selv.
Hvilken by, rekkehus, leilighet eller hus???

Oslo, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og til slutt tenkte vi mer og mer på Drammen.
Nettopp fordi det var midt i mellom min familie i Oslo og svigers i Kongsberg.
Samt at vi hadde hørt at Drammen hadde blitt en veldig fin by, og var mye billigere enn Oslo.
Vi måtte likevel ut av byen hvis vi skulle ha rekkehus, og mannen hadde en stor drøm om  hus og hage.
For meg som er oppvokst i rekkehus på Lille Tøyen Hageby var det min største drøm å flytte tilbake dit. Men prisene og liten plass taler for seg, og var urealistisk for oss.

Det endte med at vi var på utallige visninger i Drammen, og vi hadde i grunn lite preferanser ettersom vi ikke kjente til noe og noen i Drammen.
Vi tapte mange budrunder rundt om i Drammen. Og når vi var på privatvisning på huset som i dag er vårt, før den ordinære visningen, så slang vi allerede på privatvisningen inn et bud på 50.000 over takst i håp om å skremme bort noen, om som i grunn er veldig vanlig i Oslo.

Derfor fikk vi veldig sjokk når det stoppet der, og fordi tre andre par som var interessert ikke hadde ordnet med banken.

I ettertid så ser jeg hvor heldige vi har vært, og jeg/vi elsker virkelig huset og løsninger, spesielt etter vi har gjort det til vårt.

Og da som vi hadde blitt en komplett familie på 4, med barn i forskjellig alder, og med 5 års mellomrom og forskjellig kjønn.
Og storebror som skulle begynne på skolen var tidspunktet perfekt.
En 3-rom ville i dag blitt for liten og tett for oss.
Vi er dessverre blitt mer kravstore i forhold til boforhold og ikke minst plass
i forhold til tidligere.

Fra å leie en to-roms på løkka til og eie en treroms på etterstad så har vi fått oss en stor villa i Drammen. Sprøtt å tenke på.
Man går gradene og mulig til det bedre, men som Oslojente så savner jeg veldig Oslo, familie og venner til tider.

Men samtidig er jeg virkelig fornøyd med huset, plassen, hagen, lykken ved å sykle langs elva,
roligere forhold, en fin jobb med herlige kollegaer, Drammensbadet, fornøyde barn og mye mye mer.

Men i dag måtte litt mimring til etter at jeg fant prospektet fra gamle leiligheten i Oslo.
Litt vel strippet da men, men sånn har det blitt med dagens krav om boligstyling.


Og når jeg får de største Oslo og spesielt Etterstad abstinensene så tar jeg turen
til verdens tøffeste løvepasservenninne som bor i høyblokka i 9. etg på vakre, grønne og sentrale Etterstad.
Frem med kikkert og lommetørkle for å se inn i gamleleiligheten, og gråte en skvett.
Og vinkos utover kvelden,* savner*

Skulle gjerne vært med på en dans eller tre på Pigalle i kveld, Kaja!

Vi får ta det igjen, og gleder meg til høre om løvesafarien!!!

Ups, dette ble langt....sånn går no lørdagskvelden når en begynner å bli litt smågammel, sentimental og med litt vin innabords!
Har dere det sånn til tider, vanskeligheter med å begrense seg/deg/meg?!?


Kanskje ikke like interessant for alle, men fint å dokumentere dette et sted;)


Er det flere som kjenner på den følelsen av at man egentlig burde flytte, men så¨er man liksom ikke helt klar heller?!


Finfin lørdagkveld/natt og søndag folkens!!!















Skrullete eller ei, men savnet er der fremdeles både for mammaen og bror. Ski, turer på kampen, vålerenga og kampen bondegård m m... 


1 kommentar:

  1. Så fint å lese! Kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver om her. Jeg får nesten en sånn kjærlighetssorg når jeg tenker på livet vårt som var i Oslo..

    Men, vi som dere trenger bedre plass. Nå er vi ikke i villa enda, men jeg håper vi er det om ikke så lenge :D Vi har iallefall kommet oss til Drammen. Og med besteforeldre oppi gata, kusine i samme barnehage som størstemann og besteforeldre i Mjøndalen har vi jo mye mer tilknytning til Drammen enn dere hadde. Og så kan man jo flytte tilbake en gang, kanskje når man har blitt voksen og rik. Jeg hadde 5 fantastiske år på Kunsthøgskolen i Oslo, og den tiden kommer jo ikke tilbake uansett. Jeg savner nok mye det som var. Savner Kampen vi også! Snufs. Nei, Drammen har mye å by på, vi har allerede blitt veldig glad i biblioteket og byparken, steinerbarnehagen og turer langs elva. Og så kan man jo besøke Oslo når man vil!

    Ble langt dette også..

    Hilsen Linn (som bor i Nybyen nå, enn så lenge)

    SvarSlett



Så stas at DU tok turen innom, og jeg setter så STOR pris på kommentarer. & fine ord, Tusen takk fine du, det varmer ♥ mitt. En herlig dag til deg!

Har du spørsmål som du ikke ønsker å skrive her, så send meg gjerne en mail : mallabergh@hotmail.com.

Velkommen tilbake;)