. . . er noe av det fineste jeg vet om!
Når jeg ser barna mine leke kjenner jeg en glede, det frembringer en skikkelig godfølelse
inni meg!
N o s t a l g i !
Og noen ganger så blir jeg med,
men som oftest så observerer og lytter jeg bare.
Den beste tilstedeværelsen i livet
er sammen barna.
<3
Er det bra eller dårlig?
En skulle jo strengt tatt funnet mer tilstedeværelse i eget liv
også uavhengig av barna.
Tipper det henger mye sammen med hvor man befinner seg i livet.
Er man i en jobb hvor en trives og en føler seg til nytte så er det nok lettere å være mer tilstede , her og nå.
Men når man "ufrivillig" er altfor mye hjemme
så kommer disse tankene; om hvor hen en helst ville ha vært,hva man helst burde/skulle ha gjort osv.
Og /eller fortiden blir lett en hang-up.
Kanskje gjenkjennelig for flere?
Jeg kjenner at behovet for hverdag har meldt seg, etter en laaang, intens men absolutt fin ferie.
Er det innenfor å si?
Og det er noe vår generasjon må utfordre seg litt på.
Det er denne balansegangen da.
Over til leken igjen, jeg synes leken blir mer dyrbar i dagens samfunn, da alt nærmest har blitt overtatt
av den digitale verden.
Det er faktisk veldig sjelden jeg må "deale" med barna om digitale ting,
men i sommer har det blitt litt vel mye iPad dessverre.
Og jeg merker selv hvor mye lettere det er å dra frem ipaden enn en bok den lille tiden man har alene.
Brettspill har også vært pop i sommer.
Spillet "Ryktet går" har gitt oss masse kreative tegneferdigheter og mest av alt masse felleskap og latter, herlig!
Jeg er så enig i det Astrid Lindgren sa:
"Jeg skulle ønske dagnes barn lekte mer enn de gjør.
For den som leker som liten
får en rikdom inni seg
som man kan øse av hele livet.
Man bygget opp en varm, hyggelig
verden inni seg.
En verden som gir styrke om livet blir vanskelig.
Et sted man ty til i motgang og sorg."
Hurra, for at barna våre leker, og håper det fortsetter slik!
Ser jo at med alderen så avtar leken litt, men storebror er heldigvis på sykkeltur daglig;)
Av og til så tenker jeg på at det hadde vært fint og startet opp
en aktivitets/lekeklubb, samlet litt barn og gjort noe gøy i fellesskap.
Istedenfor at "alle" sitter i hvert sitt hjem med hver sin playstation /ipad, eller ute i sin egen hage på hver sin trampoline.
Jeg savner og er egentlig fan av felleskap.
Men så er det dette etterlengtede overskuddet da;)
Og/eller er det kanskje mer mitt savn enn barnas?
For på en annen side så ser jeg jo at de også har behov for litt alenetid etter en lang dag på skolen og i barnehage, og for mange påfølgende mange fritidsaktiviteter.
Kanskje har det organiserte overtatt fritiden og frileken?
Hva tenker du ?!
Hva er å kjede seg i dag egentlig ?
Haha, det er ikke like lett å henge med i denne tiden!
Å ikke minst så er det så himla mange meninger om hva som bra og hva som er skadelig osv!
Og det som er riktig for deg, er jo nødvendigvis ikke riktig for andre.
Uansett så håper jeg dere alle har hatt en herlig sommer, og ønsker dere alle en finfin hverdag!
