... Og hvem sine forventninger er det egentlig snakk om ?
Jeg tror det er en god kombo, men det var jo strengt tatt vi som foreldre som startet det hele!
Så vi kan jo egentlig takke oss selv,
også for to planlagte sommerbarn, hihi;)
Og jeg vet jo at vi egentlig er superprivilegerte og heldige for nettopp det!
Men når formen ikke er på topp så krever det å ha to sommerbarn, som forventer det ene og det andre,
og jepp mye selvforskyldt og seff så påvirkes vi av hvordan det har blitt rundt oss!
Jeg synes det er mye
bursdagshysteri i vår tid, dessverre.
Så i år så tenker jeg enda mer på det og hva er egentlig bra nok for barna, og ikke minst for foreldrene som skal arrangere og orge det hele!?
Er ikke det viktigste å være sammen og å leke med de man bryr seg om og er glad i da?!
Og å få litt ekstra fokus & oppmerksomhet akkurat den dagen,
fremfor gavehysteri, og ikke minst kakehysteri om den fineste kaka,
eller for å snakke om opphauset temabursdag!
Der markedskreftene regjerer?
Jeg er i utgangspunktet fan av temafester men helst med litt vidt tema der en kan bruke kreativiteten fremfor å kjøpe nytt.
Hvor ble det av kreativiteten og gjenbruk av de tingene vi allerede har, fremfor å kjøpe de simpleste og syntetiske kostymer?
Der alle er like, eller kanskje er det en eller to skiller seg ut da vi voksne ikke er så gira på
å henge med på dette kommersielle og kjønnsdelte samfunnet.
I fjor så endte vi opp med ha å 3 bursdager til hver av barna, mye fordi sommeren er en tid der mange drar bort! Dermed så krever det
det mye planlegging, og det er nærmest ett puslespill å tilfredsstille de
små og stores forventinger!
I år så hadde vi planer om å gjøre det enklest mulig.
Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stressa likevel,
og nå skjønner jeg at vi ikke klarer å gjennomføre det så lite som vi egentlig hadde tenkt.
Jeg synes barna våre er rause og fine når de ønsker å be alle, dvs hele klassen 24 stk, og minstejenta som fyller 5 vil be hele basen på 21.
Mens vi blir stresset med tanken, og vi som voksne skjønner at det å be hele basen for hun minste ikke er ideelt for hverken små eller
store.
Og jeg tenker også at alle bør bli inkludert,
men det går kanskje ikke alltid, dessverre?!
Dermed så endte vi opp med å velge de hun leker mest med og å ta det
en helg fremfor en ukedag som først planlagt, slik at det da blir mindre synlig, og mindre ekskluderende.
Når hun begynner på skolen så skal hun også få be hele klassen,
og jepp det hadde jo vært enklere å be bare ett kjønn som mange gjør i dag,
men når begge barna våre leker mye med begge kjønn så er jo det superfint også.
Valgets kval!
Og helt
siden storebror som nå blir
10 år begynte på skolen så har vi bedt hele klassen,
men det er litt utfordrende å planlegge når flesteparten ikke gir beskjed om de kommer eller ei,
og ikke minst så
er det sårbart for bursdagsbarnet!
Det legger en demper på det hele, dessverre!
I utgangspunktet har jeg alltid likt å arrangere bursdager for mine,
men jeg synes det tar litt vel av til tider.
Og med alle de hensyn en helst bør ta for å tilfredsstille
alles forventinger så mister jeg litt piffen dessverre.
Og kanskje handler det vel så mye om at en selv må senke kravene litt?!
Hva tenker du, er du en bursdagelsker og kanskje har du noen tips til en fin og minnerik
feiring uten altfor mye pes? ;)
På lørdag så braker det løs!
Ønsker dere alle finfine juni-dager!
(Bildene er dessverre gamle, og vist før)
