... har virkelig tatt meg med storm,
på godt og på vondt!!
Først og fremst vil jeg fremheve alt det positive
denne "verden" har gitt meg!
Da jeg begynte å blogge for
2-3 år siden så var det først
og fremst tenkt på
som et positivt fristed
med kreativ utfoldelser til tider!
Oppussingsdagbok, og en generell dokumentasjon
på hva som skjer i livet vårt og i vårt "nye" hus.
Jeg har alltid likt å ta bilder, og jeg ble dessverre
sykemeldt en lang stund på grunn
av helseutfordringer!
Operasjonene står i kø,
og de gjør meg til tider veldig isolert.
Heldigvis så elsker jeg alt som har med interiør, farger, foto
og kreativitet å gjøre, det som behager øyet rett og slett.
Og jammen er det bra at det kan gjøres
hjemmefra,
når man er mest
"stuck"
mener jeg!
Da var valget enkelt, og ikke minst
husker jeg som liten at jeg alltid fikk
høre at jeg hadde "øye for ting"!
Og hele livet har jeg tenkt på
hvordan jeg kan ta den egenskapen i bruk på
en positiv måte!
Blogging er jo gøy når en først "bare" går hjemme
å venter på å bli frisk og arbeidsfør
igjen.
Og det aller beste med å blogge og omsider bli med i "instabobla"
er alle de herlige mennesker og til og med venner jeg har vært så heldig å få !
Mange tenker kanskje at det er mye fasade
ute å går, men langt der i fra!
Jeg har møtt de mest jordnære og varme menneskene,
men felles interesse
for det estetisk
vakre!
Jeg føler meg veldig heldig og beriket!
Jeg begynte vel å blogge når de "andre" nærmest var gått lei,
og fler og fler forvant
til "instaverden".
Men ikke jeg, jeg unngikk og unngikk!
Mest på grunn av frykten for å bli hekta,
og jeg ønsket ikke enda mer
tidstyveri!
Men i januar 2013 da valgte jeg
å finne ut av denne "instaverden",
mest fordi at jeg skulle helt til
Bergen for å operere, og
for å rette fokuset på det positive,
kreative, inspirerende fremfor sykdom og elendighet!
Det var da tenkt som en bitteliten flukt fra den
vonde virkeligheten med kroniske smerter, ensomhet
og stadig nye helseutfordringer!
I motsetning til i bloggeverden som var blitt veldig stille, fikk jeg en supervarm velkomst,
mange likes og stadig nye følgere!
Endelig litt "action" når en bare går hjemme,
og det morsomme var
å "treffe " igjen alle som tidligere blogget!
Nye bekjentskap, herlige kommentarer, vakre bilder!
Og ikke minst gøy å være til inspirasjon for andre!
Jepp, rett og slett få litt kred og bekreftelse,
noe man sårt mangler når man ikke deltar
i arbeidslivet!
Nåtidens "syklubb" liker jeg å kalle det!
Og nå føler jeg at folk forventer at en legger ut helst bare interiør
og alt det fine i livet!
Og, jepp jeg har jo lagt opp til det selv.
Og det er jo det det handler om!
Og det var jo superdeilig en lang stund, men på veien har jeg faktisk "rømt" litt fra det virkelige
livet!
Og plutselig blir det vanskelig å skille på hva jeg egentlig ønsker å formidle og hva andre forventer!
Jeg er i utgangspunktet en veldig åpen og veldig lite fasade person.
Men likevel sliter jeg med hvor mye en egentlig
skal åpne opp for, jeg har tross alt mange hensyn å ta!
Til mann, barna og ikke minst meg selv!
Alt blir liksom så ambivalent!
Og instagram er fortsatt inspirerende og gøy med alle de vakre bilder,
det appellerer veldig til meg,
sikkert mye fordi jeg
elsker det esteiske
ved det!
Det er utrolig mye vakkert og inspirerende der ute!
Men ettersom dette har blitt en litt for stor del av livet mitt,
så kjenner jeg at jeg trenger
å bevege meg mer tilbake til den virkelig verden,
barna, familien, venner
og de som virkelig betyr noe!
Det er mer og mer utfordring i våre liv med hensyn til alle
sosialmedier, der alt helst dokumenteres og spes
alt det fine!
Tar stadig meg selv i at jeg veldig ofte drar frem kamera så fort
barna gjør noe!
Og er mer opptatt av å få tatt en bra bilde isteden for delta og
være tilstede
i leken!
Det er jo ikke helt slik jeg ønsker det skal være, eller hva tenker du?
Har du gjort deg opp noen bevisste meninger
omkring dette tema?
Ukjente men for all del koselige følgere, hvor mange likes og følgere betyr
jo veldig lite i den store sammenhengen,
men når man deltar litt for lite i den
virkelige verden, hvor en egentlig ønsker å være
så får dette overrakende nok
ganske så stor betydning!
Enten jeg vil det eller ei!
Enten en er barn eller voksen!
Obs, obs!
Åhh, det er jo dette herlige og uregisserte livet
som en burde
nyte mer
av!
Men det er til tider en kunst, dessverre!
Her telles det ned til
en ny
operasjon
igjen!
Og jeg er rimelig lei, må jeg ærlig innrømme!
Så da er det bare å krysse
alt man har,
og satse på bedre helse
og
livskvalitet!!!
Måtte bare "lufte" litt;)
Enig eller ei så ønsker jeg deg en finfin dag;)
 |
Deilig uregissert lykke, med de som betyr
aller mest!
Og det beste ferieminnet
denne sommeren!
Et døgn på telttur
i
Oslofjorden med disse fine
gjorde susen! |
 |
...og å våkne opp med de
fineste rundt seg
en varm morgen, til fuglesang & blikkstille hav!
Sukk! |
