Noen tanker om barnebursdag og forventninger ...

... Og hvem sine forventninger er det egentlig snakk om ?

Jeg tror det er en god kombo, men det var jo strengt tatt vi som foreldre som startet det hele! 

Så vi kan jo egentlig takke oss selv,

også for to planlagte sommerbarn, hihi;) 

Og jeg vet jo at vi egentlig er superprivilegerte og heldige for nettopp det!

Men når formen ikke er på topp så krever det å ha to sommerbarn, som forventer det ene og det andre,

og jepp mye selvforskyldt og seff så påvirkes vi av hvordan det har blitt rundt oss!

Jeg synes det er mye

bursdagshysteri i vår tid, dessverre.

Så i år så tenker jeg enda mer på det og hva er egentlig bra nok for barna, og ikke minst for foreldrene som skal arrangere og orge det hele!?

Er ikke det viktigste å være sammen og å leke med de man bryr seg om og er glad i da?!

Og å få litt ekstra fokus & oppmerksomhet akkurat den dagen,

fremfor gavehysteri, og ikke minst kakehysteri om den fineste kaka,

eller for å snakke om opphauset temabursdag! 

Der markedskreftene regjerer?
Jeg er i utgangspunktet fan av temafester men helst med litt vidt tema der en kan bruke kreativiteten fremfor å kjøpe nytt.
Hvor ble det av kreativiteten og gjenbruk av de tingene vi allerede har, fremfor å kjøpe de simpleste og syntetiske kostymer? 

Der alle er like, eller kanskje er det en eller to skiller seg ut da vi voksne ikke er så gira på

å henge med på dette kommersielle og kjønnsdelte samfunnet.

I fjor så endte vi opp med ha å 3 bursdager til hver av barna, mye fordi sommeren er en tid der mange drar bort! Dermed så krever det 
det mye planlegging, og det er nærmest ett puslespill å tilfredsstille de 
små og stores forventinger!

I år så hadde vi planer om å gjøre det enklest mulig.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stressa likevel,

og nå skjønner jeg at vi ikke klarer å gjennomføre det så lite som vi egentlig hadde tenkt.

Jeg synes barna våre er rause og fine når de ønsker å be alle, dvs hele klassen 24 stk, og minstejenta som fyller 5 vil be hele basen på 21.
Mens vi blir stresset med tanken, og vi som voksne skjønner at det å be hele basen for hun minste ikke er ideelt for hverken små eller
store.
Og jeg tenker også at alle bør bli inkludert,
men det går kanskje ikke alltid, dessverre?!
Dermed så endte vi opp med å velge de hun leker mest med og å ta det 
en helg fremfor en ukedag som først planlagt, slik at det da blir mindre synlig, og mindre ekskluderende.
Når hun begynner på skolen så skal hun også få be hele klassen,
og jepp det hadde jo vært enklere å be bare ett kjønn som mange gjør i dag,
men når begge barna våre leker mye med begge kjønn så er jo det superfint også.
Valgets kval!
Og helt 
siden storebror som nå blir 
10 år begynte på skolen så har vi bedt hele klassen,
men det er litt utfordrende å planlegge når flesteparten ikke gir beskjed om de kommer eller ei,
og ikke minst så 
er det sårbart for bursdagsbarnet!
Det legger en demper på det hele, dessverre!

I utgangspunktet har jeg alltid likt å arrangere bursdager for mine,
men jeg synes det tar litt vel av til tider.
Og med alle de hensyn en helst bør ta for å tilfredsstille 
alles forventinger så mister jeg litt piffen dessverre.
Og kanskje handler det vel så mye om at en selv må senke kravene litt?!

Hva tenker du, er du en bursdagelsker og kanskje har du noen tips til en fin og minnerik
feiring uten altfor mye pes? ;)

På lørdag så braker det løs!

Ønsker dere alle finfine juni-dager!

(Bildene er dessverre gamle, og vist før)

P u t e e l s k . . .

... lagd av flinke Mari Melilot!

Enkelte ting treffer meg rett i hjertet,

og får hjertet

mitt til å slå

litt

ekstra.

Til interiørnerd å være så innbiller jeg meg i hvert fall at jeg

shopper lite, og ofte så nyter jeg bare synet av vakre ting og drømmer meg litt bort.

Og hvis jeg tenker altfor mye på en ting så slår jeg kanskje til!

Behovet for nye ting er for meg litt sesongbetont!

Hvordan er det med deg?

Vi har stort sett noe på ønskelisten, enten det er brukt eller nytt!

For tiden så drømmer vi om en brukt daybed, og en brukt kontorstol.

Også har vi begynt å tenke litt på veranda - og hageliv igjen!

Jeg tenker også en del på handelsstanden om dagen, 

da jeg stadig ser og leser at de små butikkene i sentrum legges ned

nettopp fordi de store kjøpesentrene og nettet overtar! 

Og hva skjer med sentrum da?

Jeg elsker byen nemlig,

og å kikke i små butikker,

Men jeg kjøper dessverre ikke så ofte.

(dessverre for butikken )

Så sant det ikke får hjertet 

mitt 

til å slå litt ekstra da.

Og det fikk nemlig puta  

fra  

Mari Melilot 

hjertet mitt til å gjøre, og dessuten så tenker jeg at det er viktig å støtte opp om kunstnere , designere og håndverkere fremfor det kommersielle bestandig.

Men det skal jo harmonere med lommeboken også da;)

Selv kunne jeg nok ha vært enda flinkere til å droppe disse kjøpesentrene, men så er det jo veldig praktisk av og til også da!

Spes når man skal handle med og til barna!

Men det hjelper i det minste å være litt bevisst rundt det, og støtte de små butikkene av og til!

Eller hva tenker du, benytter du kjøpesentre og netthandel fremfor de små butikkene i byen?

Ønsker deg en finfin dag,

 her snør det litt igjen!

Interiør til begjær eller besvær ...

... jeg tror faktisk at jeg må si ja til begge deler!

Når det gjelder interiør og begjær 

så er nok det en 

greie for oss

som er over gjennomsnittet opptatt av interiør,

og som er lidenskapelig opptatt av 

omgivelsene våre, eller hva?!

Jeg har helt fra barnsben fått høre at jeg alltid har hatt øye for ting,

helt enkle ting som å se detaljer som 

mange andre kanskje ikke ser i naturen, i interiøret, på mennesker osv.

Dessuten har jeg, spesielt i voksen alder erfart og blitt mer bevisst på hvor mye omgivelsene betyr for meg.

Både i forhold til farger, fine ting, materialer, former og også i naturen! 

Og interiør er rett og slett en interesse/hobby/lidenskap på lik linje

med de som har lidenskap for biler, strikking, sport, osv.

Men dessverre så opplever jeg fra tid til annen  at vi med lidenskap for nettopp interiør 

blir litt misforstått av de som ikke har den interessen.

Og for alt jeg vet så opplever kanskje alle det uavhengig av interesse?

Og av og til så kan jeg få kommentarer som,

" ja du begynner kanskje å bli lei av å vise frem det fine hjemmet ditt"

Da stikker det litt i hjertet mitt, og spesielt i jantelov-hjertet mitt,

og automatisk så blir jeg flau og 

jeg blir faktisk litt lei meg!

For det er jo det jeg gjør, jeg viser frem hjemmet vårt.

Og jeg må ærlig innrømme at vi elsker hjemmet vårt.

Men jeg ønsker likevel ikke å fremstå som " se her, se hvor fint vi har det!"

Dessuten så har vi jo alle så ulik smak, og jeg er nok ikke den

som "treffer" alle og enhver akkurat.

Og jeg forstår at det blir oppfattet ulikt på bakgrunn av interesse.

Men det er i utgangspunktet ikke det det handler om.

For mest av alt så ønsker jeg bare å inspirere!

Akkurat på samme måte som jeg blir inspirert 

av andre! 

Og selv tenker jeg overhodet ikke slik når jeg ser bilder, eller er 

i andres hjem.

Da får jeg bare en skikkelig godfølelse, og kan faktisk føle lykke, 

glede, forelskelse, lidenskap, inspirasjon og

rett & slett en tilfredsstillelse og harmoni!

Og det er vel nettopp det som gjør meg til en interiørnerd.

Og jeg har full forståelse for at de fleste ikke har et slikt forhold til interiør, estetikk og vakre omgivelser.

Og jeg blir faktisk også litt flau når venner og bekjente som jeg vet eller ikke tror deler denne interessen begynner å følge meg

på instagram.

Hvorfor er det sånn?

Og interessen for interiør handler heller ikke om det materialistiske aspektet ved det, selv om vi påvirkes av trendene til tider og dessuten så koster både design og klassikere.

Men kanskje det handler mer om prioriteringer!

Og det er heldigvis mye fokus på både gjenbruk og brukt i disse tider.

Nylig leste jeg en reportasje i Obosbladet der to interiørarkitekter ble intervjuet, ingen bombe akkurat men

jeg ble faktisk litt oppløftet av det de sa , nemlig at de ikke er opptatt av trender, og ikke forteller de deg hvordan du bør innrede. Men fokuset er på hva du selv liker, og at du vet best hvordan du bør ha det, og at det er viktig å tenke på om du kommer til å like det samme om ti år.

Hurra sier jeg da, for det er akkurat slik jeg tenker, spesielt i 

forhold til de store tingene. 

Igjen sier jeg bare hurra for tidløshet, uten at jeg benekter noen små sprell og forandringer i ny og ne!

De sier også at fokuset bør vær et sted for å trives, fremfor å følge trendene.

Jeg har alltid vært og er veldig mye mer enn interiør, slik som alle andre med ulike interesser er.

Og i hele min arbeidskarriere har jeg jobbet med mennesker med ulike utfordringer,

Og plutselig så fikk jeg selv litt for store utfordringer, 

og da var det plutselig ikke så lett å ta vare

på disse fine menneskene lenger.

Så da har dette vært mitt fokus og pusterom i tillegg til livet med familien,

operasjoner, rehabilitering og veien tilbake til

arbeidslivet!

Og hadde jeg fått muligheten til å velge utdannelse på nytt,

så ville jeg ha blitt

interiørarkitekt!

Og mest av alt så føler jeg meg veldig privilegert, heldig, takknemlig og glad som faktisk har en interesse/ hobby som jeg har så stor glede av, og som jeg i tillegg kan gjøre hjemmefra.

Selv trodde jeg at bloggen som skulle dokumentere oppussingsprosjekt og livet i vårt nye hus kun kom til å vare ett blafr,

og hele tiden har jeg dessverre brukt energi på

å tenke på alt jeg skulle ønske jeg kunne,

som å skrive, sy, strikke, tegne, male og å bli enda mer kreativ til å lage ting osv.

Og som jeg omsider har innsett at først og fremst er ett overskuddsfenomen,

og som kropp, helse og viljen ikke bør tenke på nå.

Også må jeg heller fokusere på nettopp det som gjør meg glad og gir energi, og som bidrar til at jeg i små øyeblikk kan glemme både

tid, sted, smerter og helsa. For det gjør jeg når jeg tar bilder, styler og stuller!

Instagram er jo et mekka for oss med "øye " for vakre ting, og sikkert for andre også,

men de må nok tale for seg;)

Jeg elsker all i inspirasjon, magiske øyeblikk og nærmest forelskelse 

jeg kan få gjennom å det å se bilder fra andres hjem, design, materialer som teak, bruktfunn og bilder av blomster, natur osv.

Jepp, jeg er uten tvil en estetiker og interiørnerd.

Har du en eller annen nerd i deg, isåfall så er du privilegert og veldig heldig;)

Og kanskje kjenner du deg igjen?

Har mye på hjertet for tiden som dere sikkert skjønner;)

Nerd eller ei så ønsker jeg deg en herlig dag!

Vednisjen, teak , bubble lampa +++

Dette rommet er rett og slett en fryd for øyet mitt.
Det er gløden og teaken, og ikke minst bubble lampa som fremkaller det..

Designet på y-stolene, den fine hjemmelagde lysestaken fra min kjære bloggvenn Lina,
og vasen fra Bolia, og ikke minst yndlingsblomstene mine ranunkler og
den elskverdige bubblelampa
fremkaller godfølelsen.
90-talls skapet bak derimot, er ikke en fryd for øyet, men vurderer å bytte det ut.
Eventuelt male det slik at det blir mer hvitt, eller annen farge?
Hva tror du?

Vakre og fargerike ranunkler
frembringer
 vårfølelsen
i meg.

L Y S E T & G U L T
gir energi og gjør meg glad rett og slett!

FARGENE

Denne kroken i stua vår fremkaller ofte den gode følelsen i meg,
og i tillegg så føler jeg noe av den samme følelsen når jeg vender blikket fra sofaen mot peisen, den stablede veden og vår elskverdige "bubble" lampa i spisestuasom ovenfor. ( spesielt da den er tent) Rart med det, og det kan vel kanskje kun være gjenskjennelig for de over gjennomsnittet med blikk for interiør eller hva?

Elsker LYSET, lampen, planten, farger og teak.

Mest ELSK på jenta, og litt på omgivelsene;)

Elsker denne gangen også....og det var faktisk forelskelse ved første blikk på visning
selv om den ikke var pusset opp den gang....

Lyset, farger og herlige mønster
fremkaller godfølelsen her.
Og her i rolig-kroken finner jeg alltid roen naturlig nok!
Nå mangler vi bare det runde vinduet og trekk til madrassen da;)
Ja takk til mer L Y S <3



O S L O S A V N . . .

. . . & 4 år siden vi flyttet!

Oiii som tiden flyr, og det er visse ting som jeg savner i tillegg til

familie, venner, og selveste byen

og det den har å by på!

Fremdeles får jeg mail fra

Cinemateket ,

og av og til stikker det litt i 

Oslo <3

når jeg ser programmet.

Da jeg gikk på kulturstudiet så var ett av mine favorittfag

film & filmanalyse!

Og i den forbindelse hadde jeg også praksis

på 

Cinemateket!

Favoritt regissøren er blant annet Pedro Almodovar!

Jeg må nok ærlig innrømme at jeg ikke er superbegeistret

for filmrepertoaret som vises på kinoen her i byen, dessverre!

Og hvis noe av de smale filmene blir satt opp så er de kun på i veldig

kort tid! Jeg har funnet ut at det finnes en filmklubb her, som jeg en

vakker dag skal oppsøke!

Alt til sin tid, heter det vel!

Her og her kan du se noen tilbakeblikk fra

 fineste Oslo <3
Er du også en mimrer?

På oppussingsfronten så er vi fortsatt ikke i mål! Fortsatt gjenstår oppussing av badet, ny garasje

og drømmen om det runde vinduet da, samt å male resten av huset da vi ikke rakk alt i fjor.)

Heldigvis så elsker mannen alle disse prosjektene, så nå i vinterferien har han kost seg i kjelleren!

Rart med det å bo i hus, man klarer liksom ikke helt å bare

bo & nyte.

Men så fort et prosjekt er ferdig så tenker man på nye...

Høres det velkjent ut kanskje?

I utgangspunktet så startet jeg å blogge for å dokumentere alle oppussingsprosjektene som man ellers ville ha glemt, i såfall da 
ting ble gjort! Også for at de som vi kjenner som ikke bor i 
nærheten kunne følge med;) 

Og hvis det er av interesse så kan du se noen av oppussingsprosjektene her og her eller gå inn på etiketten oppussing for å se flere;)

Oslo i mitt hjerte <3
Men hallo, vi er evig takknemlig for at vi stortrives i hus med
masse boltreplass, og for at vi er så heldige å ha flust av fine folk rundt oss.
Og byen er ikke så verst den heller;) 

<3
Ønsker deg som titter innom finfine dager!

          

Pedro Almodóvar, spansk filmregissør, det sentrale navn i nyere spansk film. Som ung skrev han i undergrunnsblader, bl.a. om en oppdiktet pornoskuespillerinnes opplevelser (utgitt som Patty Diphusa y otros textos, 1991), og var medlem av teatergruppen Los Goliardos. Han debuterte som spillefilmregissør 1980 og fikk snart oppmerksomhet for sine respektløse satirer, gjerne med kvinner i sentrum for handlingen. Matador (Kjærlighetens matadorer, 1986) ble en kinosuksess i Spania, og med Mujeres al borde de un ataque de nervios (Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd, 1988), en velspilt farse om en forsmådd kvinne (spilt av Carmen Maura) og hennes støttespillere, kom det store internasjonale gjennombruddet. Almodóvar fikk fornyet oppmerksomhet med de burleske Atamé (Bind meg! Elsk meg!, 1990) og Tacones lejanos (Høye hæler, 1991). Todo sobre mi madre (Alt om min mor, 1999), med elementer av klassisk Hollywood-melodrama, vant Oscar for beste fremmedspråklige film. Med sine moderne problemstillinger og varierte virkemidler fikk også Hable con ella (Snakk til henne, 2002) og Volver (2006) vid distribusjon. Almodóvar er en fargerik moderne melodramatiker som står i et krysningspunkt mellom spansk anarki og kommersiell film, mellom europeisk tradisjon og Hollywood"
                            
                          kilde: Store norske leksikon

V i n t e r f e r i e . . .

. . . i hus, og jepp da blir vi syke som vanlig.
 Denne gangen er det lillejenta,

men det pleier å være storebror!
Og selv er jeg bare litt halvskrall!

På en måte så er det jo bra at det skjer i ferien,

men det forsurer stemningen litt

må jeg ærlig innrømme!

Velkjent?

Man har jo alltid litt forventninger, og ting man skulle gjort i huset osv!

Det er heldigvis ikke så ofte lillejenta er syk lenger,

og det gjør så vondt i mammahjertet når jeg ser

at hun har det så vondt og ikke orker noe som helst,

hverken av mat eller aktivitet!

Derfor er gleden så stor når hun så smått melder interesse for

litt lek igjen!

Og brio-togbane synes jeg også er gøy,

helst å bygge da!

Og ekstra stas er det når storebror er med i en kort stund i det minste;)

Er du glad i å leke med barna?
Siden jeg er estetiker, interiørnerd og rimelig ryddig så
har jeg fått inntrykk av at noen av de som ikke er over gjennomsnittet opptatt av interiør eller ikke har det som en interesse/hobby, (full forståelse for det såklart)
tror at barna ikke får utfolde seg i like stor grad som andre!

Det vil jeg påstå at ikke stemmer, men nettopp fordi man er estetiker og interiørnerd så viser man frem det som er fint, ryddig
og som jeg føler er inspirerende!
Og nettopp fordi jeg selv ikke blir inspirert av rot,
så er ikke det ensbetydende med at vi ikke har det rotete vi også!
Det har vi vel alle, i mer eller mindre grad?
Og dessuten synes jeg ikke lek og leker er rot i den forstand!
If you know what I mean?!


Og det som betyr mest, 
og som varmer mammahjertet mest,
er nettopp 
herlig lek som dette!
 <3

Ønsker dere som titter innom fine dager,

og vinterferie for dere som har det!



Alle snakker sant . . .

"hvor skal du gå

når alle veier fører til en vegg

og i den veggen er et lite søkk

fra gamle møter med ditt hode?

hvem hører du på

når alle snakker sant og sier hør

og du har hørt det tusen ganger før?

og du lurer på

hvor skal du gå?

du trenger en ny vei nå

togene går

og andre mennesker klarer fint

riktig tog til riktig tid

du våkner alltid opp i feil by

hvor lenge holder et håp

når du tror at du skal klare deg

men beina bare vil en vei?

og du lurer på

hvor skal du gå?

du trenger en ny vei nå

når du ikke orker kjempe mer

du lukker øynene og ser svart

det mangler tegninger på ditt kart

hvem skal du slå

hvem skal overvinnes i duell

når den eneste du møter er deg selv

igjen og igjen?

hvor mange ganger skal du gå

den samme veien gang på gang

fordi det er den eneste du kan?

og du spør med din klareste stemme

hvor skal du gå?"

Siri Nilsen

<3

Denne låten treffer meg rett i hjertet
<3

Jeg liker så godt Siri Nilsens
 nydelige tekster, melodi
&
ikke minst hennes vakre
vesen!

T A K K
<3

Og snart skal jeg både se
&
høre henne.

H u r r a !


 Hun har turné i disse tider,
og under kan du se
hvor og når hun spiller
 de forskjellige
stedene!

Er det noen tekster som treffer deg rett i hjertet,
og som du kjenner deg
godt igjen i !?

Ofte så bobler hodet mitt nærmest over av tanker,
og jeg skulle så ønske at jeg
klarte å skrive
de ned!

Men da er det i det minste godt at noen andre gjør det,
av og til;)

Og de gangene jeg forsøker så blir det sjelden,
helt slik jeg hadde tenkt!
Flere som kjenner seg igjen, kanskje?

Fin fredag & helg folkens:)